Den aller første flaggheising ved Rådhuset 12. juli. Sverre Okkenhaug og ordfører Kåre Preben Hegland holdt taler i anledning dagen. Tre elever ved Kragerø videregående skole Adrian Borge Wishchuf, Inger Marit Bøe og Sunniva Haugen var spesielt invitert til dagens markering. Ikke så rart, ettersom det var de som kom med forslaget om en egen flaggdag for Kragerø. Batterikomiteen med sine flotte uniformer. Slik så Kragerøs offiserer ut i 1801.

I dag er det 345 år siden byprivilegiene ble kunngjort på ”den forordnede raadstue” for Kragerøs befolkning. Dette ble markert ved en enkel høytidelighet utenfor Rådhuset i dag, der tre elever ved Kragerø videregående skole var æresgjester. Det var Adrian Borge Wischuf, Inger Marit Bøe og Sunniva Haugen som tok initiativet til det som til slutt ble et endelig vedtak i Kragerø kommunestyre. Kragerø fikk ved dette vedtaket sin egen offisielle flaggdag, og datoen er 12. juli.
Det var ordfører Kåre Preben Hegland som ønsket velkommen til flaggheising og påfølgende kakeselskap i kommunestyresalen. Leder for Kragerø og Skåtøy historielag og redaktør for bokverket som skal gis ut i anledning 350 års jubileet i 2016 Sverre Okkenhaug holdt en tale der han blant annet kom inn på det viktige forholdet mellom kyst, by og bygd som har preget distriktet helt siden byprivilegienes tid. Bakgrunnen for å søke om byprivilegier var den voksende trelasthandelen, skipsfarten, skipsbyggingen og det anstrengte forholdet til Skien. Kragerøs grunnlegger Nils Sørensen Adeler fikk brevet underskrevet av Fredrik III. på København slott mot at han skulle bygge en galei. Brevet ble undertegnet 16. januar 1666, men først 12. juli ble byprivilegiene lest opp på Kragerø Rådstue av sorenskriver i Bamble, Herman Thomesen.
Galeien ble aldri bygget, men den har gitt byen et fint kommunevåpen som ble avduket 28. januar 1938 og var det første i Norge med den spesielle fargekombinasjonen.
I tillegg til flaggheising ved Rådhuset, ble dagen markert med salutt fra Gundersholmen kystfort på Gunnarsholmen. Batterikomiteen kom marsjerende fra kystfortet i sine nye uniformer, som er helt identiske med offisersuniformene som ble benyttet i 1801.

Se også innlegg av Lars-Erik Vaale, Ola Teige og Willy Nilsen på www.kragerowiki.no

Når noen får privilegier er det gjerne andre som mister noe. Det er utgangspunktet for dette innlegget.

.

Hvitveis i massevis på Jomfruland. En av guidene, Else Liv Thorsen, forteller om rullesteinstrandas opprinnelse!

Over 500 mennesker var med på den geologiske vandringen fra Tårnbrygga på Jomfruland 1. mai.

Det var Kragerø Turistforening i samarbeid med Geoparken som sto for arrangementet, som først og fremst handlet om sammenhengen mellom geologi og planteliv. Fra Geoparken stilte faggeologer og guider, og det ble en fantastisk tur på fantastiske Jomfruland.

Det var tydelig at folk satte pris på å få informasjon på denne måten, fra folk som vet hva de snakker om, og i det rette miljøet.

Og kanskje aller mest gledelig: Med så mange mennesker på sårbare Jomfruland kan man frykte forsøpling og slitasje på øya.
Men da de siste dro fra øya utpå ettermiddagen, var det ikke spor igjen etter turdeltagerne.

Det starter med geologien
All menneskelig aktivitet starter med geologien. Historiske, industrielle, kulturelle og økologiske kvaliteter har direkte sammenheng med geologiske forutsetninger.

Slik var det også med det som skulle bli Gea Norvegica Geopark, Skandinavias første europeiske geopark støttet av Unesco.
Kragerø er sammen med sju andre kommuner samt Telemark og Vestfold fylkeskommuner en del av geoparken, som kan fremvise geologisk historie som strekker seg over mer enn 1.5 milliarder år.
Geoparken ble opprettet i 2006, og har som formål å vise utvalgte deler av Norges geologiske naturarv, samt synliggjøre geologiens rolle i hverdagen for folk flest; det vil si å vise sammenhenger mellom geologisk mangfold og betydningen dette har for menneskene i dag, i fortid og i fremtid. Området dekker ca. 3000 kvadratkilometer.
Ikke alle er klar over hva de tråkker på når de er på tur langs svaberg i skjærgården, eller rusler Jomfruland på langs. Vi tar med noe av forutsetningene som lå til grunn for geoparken:
- Dette området har et ekstremt stort geologisk mangfold både i norsk og internasjonal sammenheng.
- Flere geologiske lokaliteter i geoparken er i Europeisk og internasjonal toppklasse.
- Vi har levd av geologiske lokaliteter i denne regionen i minst 500 år. Særlig jernmalm/jernverkene har vært viktige i århundrer. Det var her Norge ble industrialisert tidlig på 1600-tallet. Eks: Langøy, reds. anm.

Kristin Rangnes er daglig leder for geoparken, og svært opptatt av å få informasjon ut til publikum.
- En av utfordringene er å vise sammenhengen mellom variasjoner i det geologiske grunnlaget og viktige deler av vår samfunnsutvikling, som bosetting, landbruk, kultur og industri, sier Rangnes.

Geoparken er ikke noe inngjerdet område der man finner stein til private samlinger. - Geoparken er ikke bare skilt med informasjon. Det er opplevelser, muligheter og utveksling av kunnskap over landegrenser, sier Rangnes.

I Kragerø er det i første rekke Jomfruland, Langøy, Stangnes ved Portør og gruvedrift i sentrum som er omfattet av geoparken.

Neste tur i regi av turistforeningen og geoparken blir til Strangnes 28. mai kl. 12.
Her vil vi finne noen av de eldste bergartene vi kjenner til i denne regionen, sannsynligvis mer enn en halvannen milliard år gamle.
14. juli er det omvisning i Dyvedalsgruva, en av mange gruver i sentrum av Kragerø. Tema er ”Byens indre og byens tak.”
21. juli og 4. august blir det igjen turer på Jomfruland. Det går taxibåt fra byen kl. 11. Tema blir Naturhistorie, botanikk, fugler og Stein og lokalhistiorie.
Rangnes håper mange vil benytte anledningen til å bli bedre kjent med geoparken ved å bli med på en eller flere av disse turene.

.

14.10 2010: Høstmøtet i Sannidal Historielag 14. oktober kan by på et svært interessant tema, nemlig utvandringen til Hawaii. Dette er et spennende emne, som spenner fra slaveliv til ferieparadis.  Dette er da også tittelen på Torbjørn Greipstads foredrag. Han tar for seg utvandringen fra den spede start og helt til dagens situasjon.  Det meste er forandret, men målet for reisen er det samme; Hawaii.

Etter pausen vil redaksjonen for Kragerøs 350 års jubileum orientere om arbeidet, og invitere alle til å bli med. Mange har gamle bilder de kan dele med resten av befolkningen, og mange vet mye om stedsnavn før og nå.

Her er forfatterne av historieverket; Ola Teige, Lars-Erik Vaale, Guro Nordby og Inge Knudsen.

Med en økonomisk ramme på 4.3 millioner kroner, skal Kragerøs historie dokumenteres og presenteres både i bokform og på nettet. Dette er den største satsingen på lokalhistorie noensinne i kommunen. Tirsdag ble de fire forfatterne av hovedverket presentert på et møte i kommunestyresalen. De har solid faglig bakgrunn, og gleder seg til å sette i gang med arbeidet.

Tidligere er Willy Nilsen ansatt som nettredaktør.  Arbeidet med publisering på nettet er allerede i gang, og vil etter hvert bli sammensveiset med både historieverket og et eget leksikon for Kragerø.

Kultursjef Harald Bothner sa at denne satsingen på nettet parallelt med forberedelsene til  et leksikon og en jubileumsbok er nyskapende og spennende. -  Dette er moderne historieformidling, sa han.

Det var ordfører Kåre Preben Hegland som ønsket velkommen til møtet. Leder i redaksjonskomiteen Sverre Okkenhaug presenterte de fire forfatterne, som utdypet dette med å fortelle litt om seg selv og sin bakgrunn. Bokverket får en innledning av geolog Sven Dahlgren, som jobber spesielt med geoparken som Kragerø er en del av.  Denne delen tar for seg geologiske forutsetninger for senere bosetting.

Så overtar Inge Bugge Knudsen, som er kulturhistoriker med arkeologi i fagkretsen. Han skal jobbe med førhistorisk tid frem mot 1500-tallet. Han har bred erfaring fra flere prosjekter i inn og utland.

Historiker Ola Teige (som blant annet har engasjert seg i den lokale debatten om negerpostmesteren på slutten av 1600-tallet) skal ha fokus på perioden fra bydannelsen i Kil (som kom før Kragerø) frem mot ca 1850.

Så overtar Lars-Erik Vaale, den eneste av de fire som er bosatt i Kragerø. Han får hundreåret mellom 1850 og 1950 som sin arena.

Så er vi over i den nyeste delen, som mange knytter minner fra.  Det har skjedd mye i distriktet siden 1950, og Guro Nordby vil mer enn gjerne ha hjelp fra lokalbefolkningen.

I 1960 ble kommunene Kragerø, Skåtøy og Sannidal slått sammen til en kommune -  storkommunen Kragerø.
Dette blir ett av temaene i Nordbys arbeid, og et overordnet mål for hele jubileumsarbeidet er å få frem sammenhengene mellom kysten, byen og skogen.

På møtet orienterte Willy Nilsen om nettsatsingen, og understreket hvor viktig det er at flest mulig vil delta i dette arbeidet. Det vil bli invitert til et seminar om nettsidene og hvordan man bidra med egne opplevelser, historier og innlegg.

Det skal blant annet samles inn stedsnavn fra hele kommunen. Nilsen anslo at det kan dreie seg om nærmere 15000 navn. Noen av disse vil få plass i et leksikon, og resten vil bli å finne på nettet. Mange enkeltpersoner har allerede gjort et imponerende arbeid med innsamling av stedsnavn fra sine lokalmiljøer. Dette arbeidet blir svært verdifullt for redaksjonen.

Det er 100 år siden sist det ble skrevet en jubileumsbok for Kragerø. Den var et produkt av sin tid, noe som blant annet innebar at kvinner, barn og familieforhold var viet liten oppmerksomhet.

28.09 2010: På det åpne møtet i kommunestyresalen tirsdag, der de fire forfatterne av historieverket ble presentert, kom det frem ønsker om flere informasjonsmøter.

Helge Strømme viser frem en liten skje der Nordraak-gården er gravert inn øverst og kommunevåpenet nedenfor. Ingen andre i salen hadde sett en slik skje tidligere.  Hvis noen vet noe om denne spesielle skjeen, vil redaksjonen gjerne ha kontakt.

Helge Knudsen Strømme har gravet seg enda dypere ned i ”rotsystemet” i familiene Bjørnson og Nordraak, og funnet flere forbindelser til Kragerø. Dette og mye mer fortalte han om da Bjørnson-året ble avsluttet i Meierigalleriet tirsdag. En fullsatt sal fikk høre et engasjerende foredrag som tok utgangspunkt i Bjørnstjerne Bjørnsons kontakt med Kragerø og de to fetternes familietrær. Knudsen Strømme er opprinnelig fra Kragerø, men har bodd utenfor hjembyen i mange år. En av hans store interesser er lokalhistorie, i dette tilfellet knyttet til dikterhøvdingen og samfunnsrefseren Bjørnstjerne Bjørnson. De lærde strides om Bjørnsom var i Kragerø en eller to ganger. Han var i hvertfall i byen i 1888 etter invitasjon fra byens venstrelag. Han holdt foredrag i Metodistkirken, og det ble solgt over 500 billetter! Folk strømmet til fra et stort distrikt, og billetter ble solgt på svartebørs. En henvendelse om å holde foredraget i Bedehuset ble avslått fordi ledelsen fryktet for at stedet ”kunne bli besmittet av radikale tanker”. I Metodistkirken var det tydeligvis større takhøyde i de dager. Knudsen Strømme fortalte levende om hvordan Bjørnsom ble ille til mote da han besøkte sin mors barndomshjem, et heller lite imponerende hus – langt fra den standard han selv var vant til i sine hjemlige omgivelser. I sitt stille sinn sammenlignet han nok med sitt eget Aulestad…
Men han fikk i hvertfall se hvor hans forfedre i Kragerø bodde og virket.
Bebyggelsen i sentrum omtalte han som eiendommelig og med mange smutthull.