Markedsføring
Valg av utgiver/forlegger
Markedsføringen av bokverket er avhengig av hvem som blir verkets utgiver. Skal det velges lokal eller nasjonal utgiver/forlegger?

Lokal forlegger
Fordel: Lokal kontroll med markedsføring og fortjeneste ved salg.

Ulempe: Begrensete muligheter for markedsføring og salg utenfor Kragerø-distriktet.  

De to mest realistiske mulighetene for lokal utgivelse er:

Kragerø kommune kan selv være utgiver.

Kragerø og Skåtøy Historielag er registrert som forlag i Brønnøysund-registeret, og har langvarig erfaring med utgivelse av lokalhistoriske bøker.

Nasjonal forlegger
Fordeler: En nasjonal utgiver vil kunne gi verket større nedslagsfelt ved markedsføring også utenfor Kragerø-distriktet.

Et så omfattende bokprosjekt som her planlegges vil kunne dra nytte av den kompetansen som et større forlag kan by på.

Et forlag vil kunne avlaste arbeidet i redaksjonen, særlig ved den avsluttende, tekniske produksjonen av bokverket.

Ulempe: Et forlag har krav på en andel av fortjenesten ved salg.  

Norsk lokalhistorisk institutt driver omfattende forlagsvirksomhet innenfor sitt fagområde og er villige til å stille sine resurser til rådighet for planene om et lokalhistorieverk for Kragerø kommune. Da redaksjonen besøkte instituttet i september, sa NLI seg villig til å være forlegger dersom det var ønskelig.

Det samme ble sagt i Universitetsforlaget, men der stilles det sterke krav til nytenking når det gjelder idégrunnlag, innhold og utforming. Tradisjonelle lokalhistoriske bokverk har neppe interesse hos de større kommersielle forlagene.  

Nytenkning
Nytenkning er et gjennomgående stikkord i all kontakt med nevnte institusjoner. For redaksjonen er det en utfordring å utvikle et historieverk som vil kunne bære preg av nytenking.

Utviklingen av et nettsted for et lokalhistorisk verk er en ny måte å presentere stoffet på. Arbeidet med et slikt nettsted vil bli en betydelig del av det planlagte historieverket for Kragerø kommune. Fordelene er nevnt ovenfor, men redaksjonen vil spesielt peke på mulighetene for interaktive aktiviteter med publikum, og ikke minst skolen.

Utarbeidelsen av et lokalhistorisk leksikon er også et tiltak som innbyr til nytenking, selv om slike leksikon allerede er utgitt i noen få distrikter i Norge.

Det finnes også muligheter for nytenking når det gjelder presentasjonen i bokform. I Sofies verden viste Jostein Gaarder filosofiens historie på en måte som vakte stor oppsikt, både nasjonalt og internasjonalt.

Under besøket i Universitetsforlaget ble redaksjonen rådet til også å se utover landets grenser på lokalhistoriske bokutgivelser som er i ferd med å bli toneangivende. Londons lokalhistoriske verk av forfatteren Peter Ackroyd ble spesielt nevnt. I sin kronologiske gjennomgang av Londons historie personifiserer Ackroyd byen og retter fokus mot byens mennskelige trekk. Slik betegnes  historieverket som en biografi  (London. The biography). Bildet av storbyens historie gis gjennom menneskene som bor der og som er tiltrukket av byens egenart. Blant annet sier han at det er umulig å bli kjent med alt kildemateriale som er relevant i et slikt geografisk område. Han beskriver hvordan de lokale omgivelsene påvirker menneskene som bor der og kommer dit og alle deres utslag av forskjellig virksomhet. Han utelater ingen. Boka handler om alle lag av folket, fra tiggere og kriminelle elementer til kongelige og rikfolk, om mennesker med skaperkraft på en side og om drukkenskap og nederlag på motsatt side. Ackroyds bok omtales som historiefaglig grundig, samtidig som den gir underholdende lesning.

Målsettingen for et historieverk for Kragerø er ikke nødvendigvis å kopiere Jostein Gaarder eller Peter Ackroyd, men begge forfatterne kan stå som eksempler og inspirasjon når det gjelder presentasjonsformen. Ackroyd betegner sin drivkraft i arbeidet med den lokale historien som entusiasme og nysgjerrighet. De to ordene oppsummerer den drivkraft som må ligge til grunn for alt historisk arbeide.